Billedkunstnerne i Norge fikk i 1948 gjennomslag i Stortinget for en lov som skulle sikre kunstnerne en andel av den verdiskapningen som ble skapt i kunstmarkedet. I stedet for å innføre en opphavsrettslig ordning med følgerett på videresalg, foreslo billedkunstnerne en generell avgift på all omsetning av billedkunst – også på førstehåndssalg – slik at midlene fra avgiften skulle fordeles i det profesjonelle kunstmiljøet til dem som trengte det mest.

Denne avgiftsordningen har vært virksom uten store endringer siden den ble vedtatt. Etter at EU i 2001 vedtok et direktiv om følgerett, har det blitt nødvendig å endre den opprinnelige loven noe for å tilpasse den til den nye ordningen. Denne lovendringen ble sluttbehandlet av Stortinget i desember 2006, se Lov av 4.november 1948 om avgift på omsetning av billedkunst m.m. (kunstavgiftsloven) og er gjort gjeldende fra 01.01.2007. Fra dette tidspunkt er avgiften satt til 5 %, men det vil være fritak for verk hvor prisen ikke overstiger kr. 2 000.

Avgiftsgrunnlaget er samordnet med følgerettsordningen (åndsverkloven § 38c) og omfatter originaleksemplar av kunstverk som malerier, kollasjer, tegninger, stikk, trykk, litografier, skulpturer, billedtepper, keramikk, glasskunst og fotografiske verk. Som originaleksemplar regnes eksemplar av kunstverk som er utført i et begrenset antall av kunstneren selv eller med hans samtykke.

Avgiften administrereres av Bildende Kunstneres Hjelpefond og du kan lese mer om denne på fondets nettsider.